God Jul alle ihopa!!
lørdag 17. desember 2011
Mitt Graceland
Jeg er en kar på 40 år, saken har seg slik at jeg er en gigantisk ihugga Elvis Presley fan av store dimensjoner. Historien min om hvordan jeg ble avhengig av The King, har vell noe med at jeg er avlet opp ifra en musikk interesert familie både på mors side og fars side, så Elvis har runget rundt mine ører siden jeg lå trygt og godt i mors mage, kan vell trygt si jeg har fått det inn med morsmelka.
Kallet mitt ble vell totalt forsterket da jeg var 6 år. Vi var hos min onkel og tante nyttårsaften 1977, dette året ble noe helt spesielt for meg, det var da en minnesmerking av Elvis på tv denne nyttårsaften etter hans sjelerivende bortgang, det var da jeg så han "live" for første gang på tv. Jeg husker jeg datt sammen foran tv`n når jeg hørte stemmen hans og skjønte det! der sto mannen jeg var blitt så avhengig av å høre stemmen av i hverdagen min, stemmen mamma måtte sette på når jeg var umulig å få lagt i seng, da marsjet jeg gledelig i seng, å Elvis klunget vakkert i bakgrunn, sovnet som en stein, hehe, jeg ble totalt trollbundet der jeg satt 1 meter ifra tv`n, og fra dette tidspunktet og siden har The King vært i mitt hjerte.
Moody Blue som han ga ut 4. februar 1976 var den første Elvis platen jeg fikk, jeg husker det som om det var igår, 6 år gammel var jeg, lå på stuegulvet foran stuehøytalerne og gråt og gråt og gråt, mamma var bekymret! jeg hadde en voksen sørgeperiode, jeg synses det var så urettferdig at min sjelevenn The King ikke skulle være mer. Han er og forblir resten av mitt liv min medisin i hverdagen, Elvis spilles daglig i min verden, en dag uten Kongen, er ikke en fullstendig dag c",) Så der har dere meg og Elvis, så er det flere av dere der ute med Elvis i hjertet, så skriv gjerne litt om din oppdagelse av The King.
Jonny.
Kallet mitt ble vell totalt forsterket da jeg var 6 år. Vi var hos min onkel og tante nyttårsaften 1977, dette året ble noe helt spesielt for meg, det var da en minnesmerking av Elvis på tv denne nyttårsaften etter hans sjelerivende bortgang, det var da jeg så han "live" for første gang på tv. Jeg husker jeg datt sammen foran tv`n når jeg hørte stemmen hans og skjønte det! der sto mannen jeg var blitt så avhengig av å høre stemmen av i hverdagen min, stemmen mamma måtte sette på når jeg var umulig å få lagt i seng, da marsjet jeg gledelig i seng, å Elvis klunget vakkert i bakgrunn, sovnet som en stein, hehe, jeg ble totalt trollbundet der jeg satt 1 meter ifra tv`n, og fra dette tidspunktet og siden har The King vært i mitt hjerte.
Moody Blue som han ga ut 4. februar 1976 var den første Elvis platen jeg fikk, jeg husker det som om det var igår, 6 år gammel var jeg, lå på stuegulvet foran stuehøytalerne og gråt og gråt og gråt, mamma var bekymret! jeg hadde en voksen sørgeperiode, jeg synses det var så urettferdig at min sjelevenn The King ikke skulle være mer. Han er og forblir resten av mitt liv min medisin i hverdagen, Elvis spilles daglig i min verden, en dag uten Kongen, er ikke en fullstendig dag c",) Så der har dere meg og Elvis, så er det flere av dere der ute med Elvis i hjertet, så skriv gjerne litt om din oppdagelse av The King.
Jonny.
Abonner på:
Innlegg (Atom)